Optisk mikroskopi er mye brukt på flere områder av vitenskapelig studie. Lysmikroskop kommer i to hovedvarianter: forbindelsesmikroskopet og stereomikroskopet, som begge har sine bruksområder, selv om stereomikroskop har tydelige fordeler fremfor sammensatte mikroskop når det gjelder å studere visse typer prøve.
Stereomikroskopets historie
Det tidligste eksemplet på et stereomikroskop ble designet og innebygd 1671 av Cherubin d'Orleans, selv om det var en pseudostereoskopisk design, som hadde store feil. Bare ved anvendelse av ytterligere linser ble oppnådd bildeoppføring, og bildet på høyre side ble projisert til venstre okular og omvendt.
Hvordan fungerer stereomikroskop?
Stereomikroskop også som et optisk mikroskop, vi kan bruke det til å se et tredimensjonalt syn på et eksemplar. Det er kjent som et dissekerende mikroskop eller stereo zoommikroskop, stereomikroskopet skiller seg fra det sammensatte lysmikroskopet fordi de har separate objektive linser og okularer. Dette resulterer i to separate optiske baner for hvert øye. Tredimensjonale visuelle bilder produseres av de forskjellige sportsfiskesynene for venstre og høyre øye.
Forbindelseslysmikroskop bruker det overførte lyset, men stereomikroskop bruker det reflekterte lyset. Stereomikroskopforstørrelse varierer fra 7,5 til 75x. Ugjennomsiktig, tykke, solide gjenstander er ideelle for studier med disse verktøyene.
Noen stereomikroskop har to lyskilder: den ene over prøven, som gjenspeiles i okularene, og den andre under prøven for belysning gjennom tynnere prøver. Oppløsningen bestemmes av bølgelengden til lys og numerisk blenderåpning av målet, det samme som enhver annen form for optisk lysmikroskopi.
